I avisen Nordhordland kunne en nylig lese at dommedagsprofetiene har slått feil, og at bedehusfolket lever i beste velgående. Fra flere steder rapporteres det om plassmangel på bedehusene. Joachim Hopsdal (17) tok valget om å bli kristen for to år siden. Da hadde han gått på bedehuset på Leknes i flere år. Han har ingen kristen bakgrunn og nylig ble også søsteren kristen.
– Det var en overbevisning og en tro som ga mening til livet mitt, forteller han.
Jeg treffer ham på leir på
Raknestunet på Osterøy, en leir for de fra 19 og oppover. Bibeltimen er nettopp ferdig, og Joachim har tatt en pause i kjøkkentjenesten.
Han legger ikke skjul på at det ikke bare var lett å ta et valg for Jesus for to år siden.
– Jeg tenkte på de rundt meg. Jeg har en del venner som ikke er kristne, men jeg gjorde nok det lure, sier han med et smil.
Ifølge Karen Sofie Aasmyr, ungdomskonsulent i Indremisjonsforbundet, fins det mange som Joachim. Sakte men sikkert har de blitt flere på leir, og fra nesten alle ungdomslagene hører de at det kommer flere enn tidligere. Det skjer kombinert med at mange av de som går der tar et bevisst valg for Jesus.
Et av unntakene
Silje Elin Minde (23) representerer Betania bedehus i Indre Arna.
– Vi er vel kanskje et av unntakene, sier hun. – Det har ikke kommet flere til ungdomslaget, men vi som går der er en gjeng med bevisste ungdommer som ønsker å leve for Jesus.
Sammen med Hogne Berland (25) jobbet hun på Raknestunet i fjor sommer og var med på alle leirene.
– Samspillet mellom leirarbeid og ungdomslag ser ut til å fungere bedre enn før, mener Hogne. Selv representerer han Myksvold bedehus der de opplever en positiv utvikling i arbeidet.
– Det går jo i bølgedaler, men vi merker at stemningen på bedehuset er mer positiv enn før. Det har alltid vært mange som har gått på ungdomslaget, men det som skjer nå er at flere har lyst til å være med på leir, forteller han.
– Hva tror du er årsakent til at de finner seg til rette på bedehuset ?
– De går der sikkert fordi de synes det er kjekt, og fordi de er interessert i det vi forkynner. Det er ikke så lett å komme inn på tenåringer og få greie på hva de tenker og hva de får med seg. Det er heller ikke så lett å velge Jesus i et bygdemiljø der andre ikke gjør det, sier han.
Fra ikkekristne hjem
Karen Sofie forteller at der er mange ungdommer på bedehuset som har blitt kristne de siste årene. De fleste kommer fra ikkekristne hjem.
– Sakte men sikkert skjer det en oppvåkning, sier hun.
– Hva tror du er årsaken til det?
– At Gud jobber. Svaret kommer kontant, etterfulgt av et stort smil.
– Jeg tror ikke vi skal skylde på noen andre enn Han, føyer hun til. – Vi opplever at det skjer en oppvåkning uavhengig av det vi gjør. Vi har ikke hatt en spesiell strategi som vi har jobbet mot, men vi har mange bevisste ledere som setter Jesus først, og som er tydelige i sine lag. De er flinke til å få med seg flere.
I leirarbeidet har de jobbet strategisk. De kjenner ungdommene og vet hva de trenger av undervisning.
– Jeg tror det er viktig at vi ikke er flau over det vi tror på. Derfor har vi sterk fokus på Jesus når vi er sammen, i tillegg til at vi har det gøy sammen, sier Karen Sofie.
Leiren som DagenMagazinet stikker innom er først og fremst for de som bekjenner seg som kristne. På forhånd var det annonsert at det kom til å bli grundig undervisning om nådegaver.
– Det er et behov for slike leirer også, der kristne kan komme sammen og bli undervist, sier hun, og legger til at den positive utviklingen i arbeidet har gitt grunnlag for å arrangere nye leirer og samlinger, fordi det har vokst fram nye behov. Et eksempel på det er konseptet 18 + som arrrangeres i Knarvik. Samlngen er for de som har blitt for gamle for sine klubber, men som har behov for et treffpunkt.
God miljø på tvers
Veksten i arbeidet har bidratt til at det er blitt et godt miljø på tvers av ungdomslag og alder. En gang i halvåret er det møtehelg der mange lag er representert.
– Målet er at de skal treffes, se hverandre og bli oppmuntret. Det er viktig for ungdommer å vite at de er mange, sier Karen Sofie.
I
Nordhordland Indremisjon jobber de bevisst med å utruste forsamlingene til å ta imot de unge som vokser opp og trenger en forsamling. Lederskolen er en viktig bit av arbeidet, men Karen Sofie legger ikke skjul på at det krever mye oppfølging av den enkelte for at de skal finne sin plass på bedehuset.
– Det krever for eksempel at vi som er ungdomsledere deltar både på ungdomslaget og på storsamlingen. I tillegg må vi kanskje vekke dem og hente dem, forteller Silje Elin.
– Ja, men det er kjekt, understreker Hogne, – for du ser jo resultater at det du gjør.
Et trekk ved utviklingen i Nordhordland er at guttene ser ut til å være i flertall. På bedehuset på Myksvold er litt over halvparten gutter, og på Leknes har det vært et problem i mange år at det har vært for få jenter der. På samlingen 18 + er guttene i stort flertall.
Ingen har noen god forklaring på hvorfor det er slik, men Hogne trekker fram at der er en god del mannlige ledere som fungerer som forbilder for de yngre.
– I tillegg har vi vært bevisste på å ikke lage jentete leirer. Tanken er at det skal være kjekt for begge kjønn. Det skal være litt kult, sier Karen Sofie og nevner i samme slengen at det har vært en utfordring å få tak i nok jenteledere på ungdomsleirene.
Hogne vil ikke spekulere i hvorfor det er slik. På 18 + går der nesten bare gutter, men når de snakker sammen om hvilke jenter som kunne gått der, greier de ikke komme på så mange.
Han gleder seg over de som har blitt kristne og håper på enda flere i tiden fremover.
– Der er nok av ufrelste, konstaterer han.
